I helgen har jeg vært så opptatt at jeg ikke rakk å skrive blogg, så her kommer det noen ord på en helt vanlig tirsdag i stedet. Sammen med en kollega har jeg holdt sangkurs på Solbakken Folkehøgskole, for atten sangere i alderen 13-70 og i en mengde sjangere inkludert folkemusikk, jazz, vise, pop, musikal, klassisk og opera. For meg var de aller fleste sangerne nye bekjentskaper, og da kan det være krevende både for sangeren og læreren å finne ut av hverandre. Hva er viktigst å ta tak i på de minuttene vi har til rådighet? Hvor kravstor er vedkommende? Hvordan oppfatter denne personen det jeg sier, og omvendt?
Å skreddersy input til hver enkelt må gjøres med omhu, ettersom vi kanskje ikke skal følge hverandre videre, eller møtes igjen før neste kurs. Masterclass er jo litt annerledes enn faste leksjoner hos en pedagog der man kan bygge opp de ulike kunnskaps-og ferdighetsfeltene over tid. Om du som leser er en av helgens deltagere, gjentar jeg herved at du er hjertelig velkommen til å ringe eller sende meg e-post om du har spørsmål til det vi har jobbet med eller om stemmen din!
I kjølvannet av kurset har jeg lyst til å snakke litt om et fenomen som har en tendens til å dukke opp hos sangere: Sammenlikning. Ikke bare på kurs, heller; de fleste sangelever lar seg friste til å sammenlikne seg med andre sangere, selv når utgangspunktene er vidt forskjellige. Flere er bekymret for at vi som underviser gjør det samme. Noen blir redde for å stille dumme spørsmål, eller tar for gitt at sangpedagogen foretrekker de flinkeste elevene, og frykter at de selv blir mislikt hvis de ikke presterer. Har du hatt liknende tanker? La meg fortelle hva jeg tenker når jeg treffer deg som elev, enten det er på kurs, på enkelttime, i kor eller vokalgruppe.
1) Jeg ville aldri finne på å sette mer pris på en viderekommen elev enn en nybegynner.
Som sang-novise er du akkurat like verdifull og spennende å jobbe med som en mer erfaren sanger. Å finne ut av hvordan ditt instrument og din musikalitet fungerer, er fascinerende og verdt min udelte oppmerksomhet, samme hvor langt du har kommet. Du er nøyaktig der du skal være i reisen mot å lage musikk og bygge opp teknikk. Har du kommet til meg for å jobbe videre, er jeg 100% med deg – uansett. For meg fins det ingenting som er mer givende enn å bistå en person i å utvikle sine vokale ferdigheter, og samme hvilke hindre du har å finne ut av, er min oppgave det absolutt motsatte av å dømme og verdivurdere.
2a) Jeg har ingen interesse av å sammenlikne elevene mine.
Derfor lar jeg simpelthen være. De minuttene vi har til rådighet, er din tid, og jeg er i hovedsak et verktøy til din disposisjon. Det er derfor jeg alltid spør hva du vil bruke timen på, eller hva du vil forbedre etter at du har sunget for meg – dét er nemlig helt opp til deg. I’m not the boss of you!
Jeg står heller ikke der og ønsker at du skulle vært annerledes, eller at jeg kunne brukt tiden din på å jobbe med noen andre. Alle andre sangere har en sang-reise som er forskjellig fra din, selv når sang-drømmen er den samme – enten målet er å komme inn på studier, forberede en konsert eller bare våge å lage lyd så andre hører det. Veiene dere går som individer, er rett og slett ikke sammenliknbare – fordi:
2b) Alle som tar timer, gjør det av forskjellige grunner.
For meg er det mange ulike vinkler inn til hver enkelt persons sanglige utvikling. Det fins ikke noe “one-size-fits-all”-sangtimeopplegg, alt blir tilrettelagt og kontinuerlig vurdert for deg personlig – og det er kjempegøy for meg! Så husk at når du kommer inn er det helt OK å gjøre meg oppmerksom på hva du ser for deg og fokuserer på akkurat nå. Jobben min er å følge din reisevei, ikke tvinge på deg min oppfatning av hva som passer deg.
3) Jeg oppdager alltid om du har øvd eller ikke…
…og jeg blir ikke sur om du har latt være. Det er ikke min sak, sånn i prinsippet. Som sagt er sangtimen din tid, vi fokuserer på dine behov og din framgang. For meg har det lite å si om du ikke øver, jeg forstår godt hvordan det er å være opptatt og ha tusen ting som skjer samtidig. Og som flere og flere oppdager, er kvalitet viktigere enn kvantitet, også på øverommet. Derfor fokuserer jeg alltid på gleden over at du er her og fremdeles vil legge inn tid og arbeid på stemmen din og ditt unike uttrykk.
Har du øvd? Topp – da har vi mulighet til å se framgang og forvente utvikling raskere. Har du ikke øvd? Supert! Da tar vi det fra der du er og legger opp timen og målene deretter. Men ikke gidd å lyve om mengden arbeid du har lagt ned siden sist… jeg kan høre sannheten på resultatet.
4) Jeg blir ikke fornærmet om du ikke forstår hva jeg mener.
Det er helt vanlig at elever sier “ja, jeg skjønner”, men ikke egentlig mener det. De tror at jeg tar det ille opp hvis de ber om grundigere eller annerledes forklaring, fordi det “burde” være forståelig på første forsøk. Saken er at det vi snakker om, ofte er usynlige faktorer som muskler gjemt inni kroppen, auditive oppfatninger og vanskelige begreper som jeg har hatt tjue år på å forstå – mens du har akkurat hørt dem..! Som nevnt ovenfor tenker jeg på sang som et flerdimensjonalt konsept, med massive mengder informasjon og et utall perspektiver – med like mange strategier, metoder og teknikker å gripe an hvert tilfelle med. Takk og pris, egentlig, siden alle mennesker lærer forskjellig.
Så, når noen faktisk tør å si til meg at de ikke skjønner helt den forklaringen, blir jeg ikke det minste irritert. Da finner jeg en ny måte å vise det på, og en ny etter det, og en ny etter dét igjen. For meg er det spennende å se hva som funker for deg. Og du får ingen ekstrapoeng for å forstå eller fikse det på første forsøk (selv om det kan være morsomt når det skjer). På sikt trenger alle å finne flere veier inn enn den første, mest lettvinte.
5) Når du oppdager noe nytt, blir jeg minst like glad som deg.
Når noe faller på plass i teknikken din, eller du finner akkurat den nyansen i uttrykket som du har vært på jakt etter, kan jeg glede meg over det i flere dager. Det der Petter Smart-øyeblikket, når lyspæra begynner å lyse over hodet ditt, er fantastisk å få være med på. Det er i bunn og grunn derfor jeg underviser.
6) Hvem er egentlig mine favoritt-klienter?
Spørsmålet er egentlig: Hva har mine favoritt-klienter til felles? En egenskap: Nysgjerrighet. De som kommer trippende av iver og stappfulle av spørsmål, observasjoner, ting de har testet som funket eller ikke funket. De som sier: “Jeg prøvde den øvelsen på egen hånd, men jeg fikk ikke samme resultat som her sammen med deg”, eller: “I går fikk jeg den muskelen vi jobbet med sist til å slippe, men i dag er den vanskelig igjen. Kan du hjelpe meg?”
Disse folkene er ikke nødvendigvis de klokeste eller mest avanserte av alle som kommer til meg, men de er levende opptatt av det de driver med. Å ikke ha alle svarene, men fremdeles våge å teste, lete, søke og legge til verktøy de kan bruke – dét er egenskaper som tenner en ekstra entusiasme i meg. Hvis du ramler inn døra og utbryter: “OK, jeg har en liste med spørsmål!” – da vet jeg at jeg vil gå hjem med mer energi enn jeg hadde da jeg kom på jobb.
7) Hvis du slutter å ta timer hos meg, uansett hvilken grunn, liker jeg deg like godt for dét.
Det fins mange grunner til å slutte. Kanskje vi ikke hadde helt den kjemien du var ute etter. Kanskje du føler du trenger noe annet enn det jeg tilbyr. Kanskje du er blitt supertravel med skole, jobb eller familie. Kanskje økonomien ikke strekker til. Dette og mer har jeg full forståelse for! Du må ikke tro at det blir dårlig stemning når/hvis du slutter å booke timer hos meg. Dessverre er det jo sånn at jeg må tjene penger, så vi møtes kanskje ikke så ofte utenom studio. Men har jeg fått gå med deg et stykke av veien mot målet, glemmer jeg deg ikke så fort, og jeg kommer alltid til å heie på deg.
Om du slutter fordi jeg har såret deg eller sagt noe du ikke likte, setter jeg stor pris på om du gjør meg oppmerksom på det – ansikt til ansikt, på mail eller telefon. Jeg vil gjerne få en sjanse til å gjøre det godt igjen, så du slipper å gå videre med vondt i magen på grunn av meg. Ikke vær redd for å konfrontere meg. Jeg har et aktivt mål om å være lyttende og åpen i dialogen – enten du ringer meg for å ta opp noe, eller be om råd i etterkant av et samarbeid.
8) Jeg føler meg utrolig privilegert over å være med i livet ditt.
Det er ganske vanskelig å jobbe med sangelever uten å komme inn på det personlige, det samme med veilednings- og massasjemetodene jeg bruker. Jeg føler at jeg kjenner mange av klientene mine godt, og får innblikk ikke bare i deres sanglige opp-og nedturer, men også livets seire og tap. For meg er det et privilegium som jeg nærmer meg med stor ydmykhet. Jeg vil aldri være annet enn beæret og takknemlig for at du lar meg være med gjennom en ofte skremmende og sårbar prosess med din egen kropp og stemme. Jeg syns du er modig, sterk og tøff som våger å utforske denne delen av deg selv. Heia deg!
***
Ps: dette innlegget er inspirert av en dame jeg er usedvanlig enig med – her er originalen.
