Smertestillende og kortison — hva du bør vite før du bruker dem

Hva gjør du når sykdommen er et faktum - og kalenderen sier premiere?

Det er her mange begynner å vurdere smertestillende eller kortison som en løsning. Og ja, de kan hjelpe deg gjennom én kveld. Det er likevel verdt å vite hva du ber kroppen om hvis du velger medikamenter, og hvilke effekter det har videre.

Paracet og/eller Ibux?

Smertelindrende preparater som Paracetamol og Ibuprofen kan være nyttige for å dempe smerte, feber og ubehag. De kan gjøre situasjonen mer håndterlig – men de gjør deg ikke friskere.

Det betyr at du kan prestere på en kropp som fortsatt er redusert, uten å kjenne signalene som vanligvis får deg til å justere belastningen. Du får en mer behagelig kroppslig tilstand i bytte mot et behov for å være mer på vakt.

Når smertesignaler dempes, kan det nemlig bli vanskeligere å finjustere belastning og koordinasjon i stemmen. Noen opplever mindre presisjon, endret respons eller at de “går tom” tidligere enn forventet. Det er ikke nødvendigvis dramatisk – men det er verdt å kjenne sitt eget instrument godt nok til å vite hvordan det reagerer.

Kortison: Engel eller djevel?

Medisinske kortisonpreparater inneholder syntetiske kortikosteroider, altså legemidler som etterligner virkningen av kroppens egne hormoner kortisol og kortison. Disse hormonene produseres i binyrene og er en viktig del av kroppens stressrespons.

Kortisol bidrar blant annet til å regulere immunforsvar, betennelsesreaksjoner, blodsukker, energifrigjøring og kroppens håndtering av fysisk og psykisk belastning. Når leger skriver ut kortison, er hensikten som regel å dempe betennelse, hevelse eller en overaktiv immunrespons.

Siden legemiddelet påvirker de samme systemene som kroppens egne stresshormoner, kan noen oppleve bivirkninger som uro, søvnvansker, hjertebank eller økt angstfølelse – særlig ved høye doser eller systemisk behandling med tabletter eller injeksjoner.

Kortison kan være et svært nyttig medisinsk verktøy, men bør alltid brukes med respekt og i samråd med lege.

Hvordan påvirker kortison stemmen?

Når sangere får kortison i form av enten spray eller tabletter, virker det ved å dempe betennelse og hevelse i slimhinnene i halsen. I en presset situasjon kan det oppleves som en redning, fordi det kan gi rask og tydelig symptomlindring, og stemmen bærer igjen.

Men den midlertidige bedringen kan ha en uønsket bakside. Kortison demper immunresponsen. Sangeren føler seg bedre – uten at kroppen nødvendigvis er blitt friskere.

Mange opplever at de “kommer seg gjennom” en forestilling, og deretter får et kraftigere symptomtrykk i dagene etterpå. Noen opplever at stemmen blir helt borte, andre at feber og andre infeksjonstegn forverres. Det kan handle om at kroppen har jobbet videre med infeksjonen i bakgrunnen, samtidig som belastningen har vært høy.

Dosering og administrasjon av kortison

Jeg vil si noe om bruk av kortison i sprøyteform, som enkelte blir tilbudt – særlig i utlandet. Her er jeg svært tilbakeholden. Systemisk kortison i høye doser kan påvirke hele kroppen, inkludert nervesystemet.

Jeg har vært borti et tilfelle der en sanger fikk både kortisonsprøyte og tabletter med altfor kort mellomrom. I forkant av konserten opplevde vedkommende kraftig hjertebank, uro og en lammende angstrespons midt i en konsertsituasjon. Dette er sjeldne reaksjoner – men de er reelle, og de kan være svært ubehagelige.

Poenget er ikke å skremme dere, men å minne om at vi ennå ikke har noen medisiner som fungerer som nøytrale “quick fixes”.

Kortison kan absolutt være riktig i noen situasjoner, men det bør alltid vurderes i samråd med lege. Ikke ta imot overskuddsmedisiner fra en velmenende kollega, skaff deg din egen vurdering (og resept). Husk også at du velger mellom å optimalisere for én kveld, eller å gi kroppen og stemmen best mulig forutsetninger over tid.

Finnes det alternativer til medikamenter? 

Ja – men de virker på en annen måte. I stedet for å dempe symptomer, handler det om å støtte kroppen og stemmen best mulig gjennom situasjonen.

For stemmen betyr det først og fremst å redusere belastning der du kan: Kortere oppvarming, mer økonomisk bruk av stemmen, og tydelige pauser frem mot forestilling. Mange har god nytte av milde SOVT-øvelser for å holde systemet i gang uten å presse.

For luftveiene kan enkle tiltak som saltvannsskylling og fuktig luft bidra til å roe slimhinnene. Damp eller dusj kan gi midlertidig lindring – ikke fordi det “behandler” infeksjonen, men fordi det gjør forholdene litt bedre der og da.

Hydrering spiller også en rolle her. Jevn tilgang på væske restituerer slimhinnene, og kan gjøre stemmen mer forutsigbar i bruk, selv ved sykdom.

Og kanskje det viktigste, som lett blir glemt:

Juster forventningene. Å gå på scenen med redusert kapasitet krever en annen strategi enn på en god dag. Det betyr ikke nødvendigvis dårligere kunst – men mer bevisst disponering.