Ny fredag, nytt blogginnlegg! Det er morsomt hvordan ukas arbeid ofte bekrefter hvilket tema det blir. Elevene mine stiller stadig spørsmål jeg allerede har planlagt å skrive om, og når flere lurer på det samme, vet jeg at det er på høy tid å klikke i researchmodus. Denne uka er det gjentagende emnet: Hvorfor har jeg spenninger rundt eller i stemmen? Hvorfor ser det ut til at jeg blir stiv og stram i musklene igjen, selv når jeg har gått til massasje eller annen behandling?
Svarene på disse spørsmålene er både individuelle og generelle samtidig. Jeg kan ikke svare nøyaktig eller detaljert for hver enkelt av dere, det sier seg selv – men innenfor de individuelle variasjonene er det likevel to generelle kategorier av spenninger.
Tidligere har jeg skrevet om hvordan du kan bli påvirket av emosjoner. Det er ikke bare en psykisk tilstand, den er høyst fysiologisk. Du vet når du er på gråten og ikke kan slippe ut tårene? Eller når du er sint på sjefen, men ikke kan kjefte? Du kjenner helt tydelig hvordan enkelte muskler strammer seg for å holde følelsene tilbake. Jeg kommer helt sikkert tilbake til emosjonelle spenninger i senere blogginnlegg. I dag skal jeg heller si litt om den andre kategorien. Det handler i stor grad om balanse, eller egentlig; mangelen på den.
Har du noen gang vært på en masterclass eller sangtime der du (eller noen du observerte) ble bedt om å stå med hendene på flygelet, bøye ryggen og nakken, og fortsette å synge med ansiktet vendt mot gulvet? Det har jeg. I mitt tilfelle kom det ut enorme mengder lyd og en mørkere klang i sangen mens jeg sto lent over flygellokket. Læreren beveget hodet og nakken min forsiktig med begge hender, slik at spenningene skulle slippe taket. Det virket – der og da. I det jeg reiste meg opp for å synge det samme partiet i normalstilling, fikk jeg mer og mørkere lyd enn første i gjennomkjøring, selv om resultatet var mer dempet enn da jeg sto bøyd. Hva skjedde egentlig dér?
Tenk på forskjellen mellom å stå på to og fire bein. Et firebeint dyr er mye, mye mer stabilt og har dobbelt så mange lemmer å fordele kroppsvekten på, som et tobeint dyr. Med fire kontaktpunkter under seg er balansering lett for en quadrupede (firbeint). Mennesket har fått to armer som gjør oss utrolig fleksible, men til gjengjeld må vi bruke store deler av muskulaturen på å finne likevekt på bare to bein. Det vi har fått av fleksibilitet, har vi mistet i stabilitet, og vi står i fare for å falle hele tiden. Faktisk har vi intrikate sensorer, blant annet i øret, som er i alarmberedskap hele tiden. Disse setter i gang egne muskelgrupper dedikert til å holde oss på beina, det øyeblikket vi kommer i ubalanse.
Fun fact: Det finnes folk som mener at livet som sanger ville vært mye lettere om homo erectus bare hadde blitt nede på bakken på alle fire..! De argumenterer for at strupen ville henge i nitti graders vinkel relativt til den posisjonen vi har i dag, og dette ville lette produksjonen av lyd. Enkelte mener også at diafragma ville hatt bedre funksjon om ribbeina hang vertikalt mot bakken. Jeg har likevel ikke funnet uavhengige kilder eller forskning som understøtter synspunktene. Selv om jeg har opplevd effekten av ekstra balanse med armer mot flygel, tror jeg ikke løsningen er å snu evolusjonen – eller stå på kne på scenen, for den del.
Da har jeg mer tro på å analysere hvilke muskler vi bruker på å holde oss oppreist, og hvor mye kraft de må generere for å lykkes. Hva har dét med stemmespenninger å gjøre? En superkjapp anatomileksjon følger:
Skjelettet er laget for å bære hovedvekten av kroppen, og er satt sammen slik at vektfordelingen skal være mest mulig jevn. Tett inntil beinstrukturene ligger det mange lag med stabiliseringsmuskler, perfekte for å justere holdningen og rette opp kroppen. Dernest har vi muskler som beveger skjelett-delene, og noen av dem er primært laget for “fight or flight”, altså akuttberedskap når noe truer. Disse ligger ytterst, og det er ofte disse vi kan navnet på – for eksempel brystmusklene (AKA pec’ene), den rette bukmuskelen (AKA six-pack’en), eller gluteus maximus (AKA “oh my gosh! Look at that butt!”). Hvis de blir for aktive, forstyrrer de balansen mellom stabiliseringsmusklene og knoklene, og likevekten blir forskjøvet. Vips, så må vi bruke mer muskelkraft på å ikke falle… og den kraften forplanter seg gjennom hele kroppen, også strupen.
Katy Bowman er en amerikansk biomekaniker – det vil si en kroppsterapeut som ser på kroppens ulike deler som delene i en maskin, hvilke oppgaver de har hver for seg, og hvordan de samarbeider. Hun skriver i sin bok “Alignment Matters” at homo sapiens sapiens (dagens mennesker) har et skjelett- og muskelsystem laget for jevn, variert aktivitet med lav belastning, dagen igjennom. Du kan tenke deg en typisk jeger/samler-dag: Grave litt i jorda etter røtter, klatre litt i trærne etter frukt, fiske litt i elva og gå et par mil over til naboen for å bytte fisk mot kjøtt. Eller, med andre ord: Bruke hele radiusen av bevegelse, fra opp til ned, høyre til venstre, bak til fram – hver dag.
Hadde vi brukt seksten timer om dagen på å skaffe mat, hadde vi trolig brukt kroppen i samsvar med designet og dermed hatt bedre balanse mellom muskelgruppene, godt smurte ledd og et topptrimmet nervesystem. Dessverre er det lenge siden vi var tvunget til slike fysiske anstrengelser for å ha nok å spise. De siste seksti år har vi vel heller hatt for mye. Ekstra kroppsvekt påvirker også leddenes posisjon, størrelsen på musklene og koordinasjonen som skal til for å bære seg selv i henhold til designen. Dette gjør igjen bevegelse mindre komfortabelt. Og siden samfunnsutviklingen i årtier har vært drevet av ønsket om komfort, er resultatet en folkehelse preget av forkortede muskler og sener, forminskning av muskelmasse og stramming av bindevev.
Jeg mener du har god grunn til å lytte til de kildene som kaller stillesittende arbeid for den nye trusselen mot folkehelsa. Vi har rett og slett feil anatomi for å sitte seksten timer foran en eller flere skjermer. “Jammen, jeg trener jo”, vil flere av dere si. Joda – men tre-fire 60-minutters økter i løpet av uka, med høy intensivitet og maksimal belastning, er fremdeles ikke det systemet er designet for. Det er selvfølgelig bedre å bevege kroppen de fire timene enn å la være, men det er heller ikke nok til å avlaste de øvrige 164-165 timene i uka som vi ikke beveger oss så mye.
Så hva sier jeg egentlig her? Skal vi alle si opp jobbene våre, kaste mac’en og tv’n, og flytte ut i bushen med en åkerlapp og to sauer? (Høres egentlig litt gøy ut, spør du meg, men så er det jo nettopp sånn jeg har vokst opp.) Neida, jeg prøver å vise fram tre poeng:
Spenninger i og rundt stemmen har generelt veldig lite med selve syngingen å gjøre. De kommer fra ubalanse i andre deler av kroppen, som påvirker alt fra sener, bindevev, blodsirkulasjon og muskulært samspill. Til sist trekker de med seg strupehodet, tunga og kjeven også.
Det er stor sannsynlighet for at du kan legge størstedelen av skylda på evolusjonen: Om det nå ikke er homo erectus‘ feil ene og alene, så er det teknologiske samfunnet ikke laget for å ta vare på kroppen eller stemmen din – hvor selvmotsigende det enn kan høres ut.
Skal vi bare gi opp, da, hvis vi har spenninger som skriver seg fra livsstilen vår? Her er siste poenget jeg har tenkt å komme med i dag: Det går an å rette opp balansen uten å lage en tidsmaskin eller flytte til Serengeti. Det krever en del innsats, spesielt i tid, men kanskje mest i konsentrasjon. Det krever at du har en skolert og erfaren veileder som kan se deg og kroppen din, og helst gi deg både øvelser og manuell behandling der det trenges. Og det krever tålmodighet. Masssssssse tålmodighet. Men resultatene er ikke bare gode for sangstemmen, de er gode for hele deg.
Nærmere forklaring på hvordan man går fram, kan du få ved å kontakte meg på mail, eller vente til det kommer et blogginnlegg om nettopp dét. Hold utkikk etter alt som heter anatomi eller Timani i overskriftene, det vil være et godt hint! Jeg kan også anbefale deg å kikke på Katy Bowmans bok, den er både lettlest og morsom, du finner den her. Hun har også en podcast hvis du foretrekker å lytte framfor å lese, den finner du her.
Og husk at du som leser, alltid kan stille spørsmål eller ønske mer om et emne. Legg igjen en kommentar eller send meg en epost på maria@stemmespesialisten.no , så tar jeg tak i det.
God helg!
