“Any sufficiently analysed magic is indistinguishable from science”, har jeg lest hos Arthur C. Clarke en gang. Oversatt til norsk betyr det noe sånt som at “med tilstrekkelig analyse vil det være umulig å se forskjell på magi og vitenskap”. Denne bloggposten handler om noe som høres ut som magi, men i stedet er vitenskap – fordi det har vært forsket på og analysert så grundig at vi skjønner hva som skjer.
I helgen har jeg vært i Berlin på kurs, men i stedet for å lære mer om stemmen, har jeg lært om hjernen. Det fins en behandlingsmetode for små og store traumer som kalles Brainspotting, den hjelper folk til å komme over gamle mønstre og plagsomme følelser mer effektivt enn vanlig terapi. Dette har jeg altså lært meg – og ikke minst, fått massevis av behandling med selv, tre dager til ende. Kurset besto av meg, en deltager til og en instruktør i en flunkende ny leilighet i Prenzlauer Allee. Tre stoler, ett bord – og en liten “tryllestav” med hvit tupp. Ok, da, så er det bare en pekestokk av typen som alle forelesere på alle universiteter bruker. Ikke noe videre magisk med den, i alle fall ikke før man har bestemt seg for et tema man vil jobbe med.
Jeg kunne valgt hva som helst – prestasjonsangst i forbindelse med en audition, følelsen av å være utenfor i sosiale sammenhenger, konflikt i en relasjon, minner fra barndommen – intet tema for stort, intet for lite. Først hjalp instruktøren meg å kjenne hvor i kroppen det aktuelle temaet sitter. Du vet kanskje fra før at alle livserfaringer lagres i både kroppen og i hjernen? Ofte er det tydelige signaler i kroppen når man husker noe smertefullt – brystet føles stramt, pusten er holdt, det prikker i en skulder etc. Når jeg kjente hvor i kroppen erfaringen satt, tok instruktøren fram pekestokken og førte den fram og tilbake i øyehøyde. Mens jeg fulgte den med blikket, kunne jeg plutselig kjenne hvor følelsen satt i synsfeltet! Det opplevdes omtrent som om et usynlig forstørrelsesglass kom foran øyet på et sted. Deretter holdt jeg blikket festet på den hvite tuppen, som instruktøren passet på å holde akkurat der jeg merket at øynene reagerte.
Kort fortalt: Det som skjer når man holder punktet med blikket, er at blikket lager en snarvei inn til hjernestammen – forbi neocortex, den delen av hjernen som tenker og resonnerer; forbi det limbiske systemet, som styrer følelsesreaksjoner, og rett inn i senteret for underbevisst styring av kroppen – det som først blir påvirket når vi føler oss truet og utrygge. Forskning viser at traumatiske erfaringer ligger lagret i hjernestammen, og når vi bruker brainspotting (altså kontakten mellom blikket og hjernestammen) reparerer hjernen selv det lagrede traumet. Kjemiske spor fra gamle erfaringer løses opp og helbredes, ved å fokusere på punktet i synsfeltet og ha oppmerksomheten rettet mot reaksjonene i kroppen. Det er også viktig å ha en instruktør der, ikke først og fremst for å holde pekestokken, men for å ha et medvitne til det du opplever, og en empatisk tilstedeværelse som følger deg.
Høres det ut som magi? Her kan du lese mer om hvordan hjernen lagrer minner og traumer. Her og her finner du publiserte artikler fra forskerne David Grand og Frank Corrigan (2013 og 2015), som viser nøyaktig hva hypotesene deres var og hvilke vitenskapelige funn de sitter på til nå. Det forskes fremdeles på samspillet mellom hjernedelene og blikket, men det ovennevnte er man rimelig sikre på stemmer, blant annet fordi reaksjonene på brainspotting kommer først i kroppen – deretter som følelser – og deretter historiene, som formidles gjennom neocortex når vi snakker om det vi husker.
For min egen del, som nå har hatt minst femten brainspotting-sessions til sammen, vil jeg beskrive erfaringen som udelt positiv. Det kommer ingen tårer eller emosjonell smerte, selv når vi gikk inn i ganske store negative livserfaringer. Kroppen snakket mye og tydelig, men når brainspottingen var over, hadde jeg ofte bedre bevegelighet og mindre stivhet i akkurat den delen som hadde gitt beskjed om at “her er det noe lagret”. For eksempel ble den høyre skulderen min, som har vært ute av funksjon i over ett år, så bra at jeg kunne bruke høyrearmen til å løfte og dra kofferten min med – uten å legge merke til at jeg hadde byttet arm de første hundre meterne..!
Jeg må også nevne den intense gleden som kommer i etterkant. Et av stoffene som frigjøres i hjernen når man slipper løs det innkapslede traumet, er oksytocin. Inne i hjernen oppfører det seg som en nevrotransmitter, som blant annet gir en intens følelse av ro, trygghet og velvære, og fremmer sosial interaksjon. Kanskje ikke helt uforklarlig at jeg havnet på den hyggeligste festen på ti år, på søndag kveld..?
Hvis du er nysgjerrig på brainspotting og vil prøve det, kan du bestille praksistime hos meg ved å sende mail. De koster 400 kroner hver og du får alltid 60 minutter og vel så det. Om du vil lese mer om brainspotting først, anbefaler jeg sidene til David Grand: Brainspotting.pro .
