— neste generasjons verktøy for stemme, kropp og prestasjon
Mange scenekunstnere oppsøker hjelp fordi de føler at de sitter fast i et mønster de for lengst har forstått.
De vet hvorfor de blir nervøse før en audition. De vet at den kritiske stemmen i hodet ikke nødvendigvis forteller sannheten. De vet at skulderen alltid strammer seg når stressnivået øker. De har prøvd pusteøvelser, positiv tenking og mange andre tiltak for å ta tilbake kontrollen. Likevel fortsetter reaksjonene å komme.
Dette er ofte et tegn på at problemet ikke først og fremst befinner seg på et bevisst eller mentalt nivå. Moderne forskning på stress, prestasjon og nervesystemregulering peker stadig tydeligere mot at menneskers erfaringer ikke bare lagres som tanker og fortellinger.
De setter også spor i oppmerksomhet, kroppslige reaksjoner, muskelspenning, emosjonelle responser og automatiserte handlingsmønstre. Derfor er det heller ikke alltid nok å forstå et problem for å kunne endre det.
Det er her somatisk coaching kommer inn.
Hva er somatisk coaching?
Ordet somatisk kommer fra det greske ordet soma, som betyr kropp. Somatisk coaching bygger på forståelsen av at tanker, følelser, fysiologi og kroppslige reaksjoner påvirker hverandre kontinuerlig.
I praksis innebærer dette at vi ikke bare undersøker hva du tenker om en utfordring, men også hvordan utfordringen kommer til uttrykk i kroppen.
Kanskje oppstår det et trykk i brystet når du tenker på en kommende konsert. Kanskje merker du en diffus uro som ikke ser ut til å ha noen åpenbar årsak. Kroppen kan reagere med spenninger, smerter eller rastløshet lenge før du selv har satt ord på hva som foregår.
I stedet for å betrakte slike reaksjoner som forstyrrelser, ser somatisk coaching på dem som verdifull informasjon. Å jobbe på denne måten er ikke det samme som å analysere kroppen, men å utvikle større evne til å registrere, forstå og arbeide med signalene den allerede sender.
Brainspotting – en av flere innganger til nervesystemet
Gjennom de siste ni årene har Brainspotting vært en viktig del av verktøykassen min.
Metoden ble utviklet av den amerikanske terapeuten David Grand tidlig på 2000-tallet og bygger på observasjonen av at bestemte øyeposisjoner ser ut til å være knyttet til bestemte emosjonelle og kroppslige responser. Metoden er avledet av EMDR, en traumeterapeutisk tilnærming med godt dokumenterte resultater som har vært i bruk i over åtti år.
Siden starten av milleniet har Brainspotting blitt tatt i bruk internasjonalt innen blant annet traumearbeid, prestasjonsmestring, idrettspsykologi og stressrelaterte utfordringer. Samtidig er forskningsfeltet fortsatt ungt. Flere mindre studier har vist lovende resultater ved traumebelastning, emosjonelt stress og reguleringsvansker, men det trengs fortsatt større og mer omfattende undersøkelser før man kan trekke bastante konklusjoner om virkningsmekanismer og effekt.
Dette er ikke synonymt med at metoden mangler verdi. Det betyr at vi bør være nysgjerrige, åpne og faglig redelige i hvordan vi omtaler den.
For meg er Brainspotting først og fremst interessant fordi den gir en strukturert måte å rette oppmerksomheten mot kroppslige og emosjonelle prosesser som ofte ligger utenfor den bevisste kontrollen.
Hvordan foregår en Brainspotting-prosess?
De fleste som kommer til meg for Brainspotting, kommer ikke med et ønske om traumebehandling. Oftere handler det om prestasjonsangst, stress, indre uro, tilbakevendende selvkritikk eller konkrete situasjoner som utløser reaksjoner de ikke ønsker.
En sanger kan oppleve at stemmen fungerer utmerket på øving, men låser seg i auditioner. Andre kommer med relasjonelle eller emosjonelle utfordringer, eller følelsen av å være fastlåst i gamle mønstre.
Noen ganger er inngangen mer kroppslig. Gjennom årene har jeg også brukt Brainspotting i arbeid med vedvarende spenninger eller smerter som ikke har respondert som forventet på manuell behandling. Særlig nakke, kjeve, brystkasse og magemuskulatur kan holde på mønstre som ikke lar seg forstå fullt ut gjennom biomekanikk alene.
Brainspotting-prosessen begynner alltid med et konkret tema.
Deretter undersøker vi hvordan temaet kommer til uttrykk i kroppen her og nå. Vi prøver ikke å grave fram minner eller lete etter skjulte forklaringer, men å etablere kontakt med den aktuelle opplevelsen. Ofte viser denne kontakten seg med en kroppslig følelse av stramhet, prikking, varme eller trykk - gjerne subtilt.
Ved hjelp av blikkfokus finner vi et punkt i synsfeltet som ser ut til å ha særlig forbindelse til den aktuelle aktiveringen. Når vi finner det, holder klienten blikket og oppmerksomheten festet på punktet mens vi begge observerer kroppens reaksjoner.
Noen merker kroppslige fornemmelser som kommer og går. Andre opplever emosjoner, bilder, minner eller behov for å bevege kroppen - sakte og kontrollert. Det er ikke uvanlig å merke svært lite i løpet av behandlingen, men likevel registrere endringer i løpet av dagene etter behandling.
Min rolle er ikke å analysere eller tolke det som skjer, men å følge prosessen sammen med klienten. Jeg fungerer som et regulerende nærvær, et medvitne og en veileder som hjelper personen med å holde kontakten med opplevelsen uten å bli overveldet av den.
Fra metode til helhetlig praksis
Da jeg først lærte Brainspotting i 2017, var jeg opptatt av selve teknikken og erfaringen jeg hadde med den i mitt eget nervesystem (opplevelsen var som om visse problemer ble tryllet vekk). I dag, etter ni års jevnlig arbeid, ser jeg metoden som én del av et langt større bilde.
Arbeidet mitt er i større grad forankret i moderne forståelse av nervesystemregulering, toleransevindu, prestasjonspsykologi og somatiske prosesser. Brainspotting er én mulig inngang til dette arbeidet, men sjelden den eneste.
Gjennom en time kan vi også arbeide med oppmerksomhetstrening, sensorisk oppvekking, orientering, kroppslig bevissthet, eller andre somatiske verktøy som støtter regulering og bearbeiding.
I de senere årene har jeg dessuten brukt mer arbeid med ett øye av gangen i enkelte prosesser. Dette er en teknikk man lærer i Phase 2 av utdanningen innen metoden. For noen klienter ser dette ut til å gi en tydeligere og mer fokusert opplevelse av det som bearbeides.
Jeg jobber også oftere med ressurspunkter, som vil si at vi setter tema etter hvilke ressurser klienten trenger å få tilgang til - ikke hvilke vondter eller problemer som står i veien. Det er en annen høyeffektiv inngang til prestasjonsmestring.
Brainspotting brukes imidlertid aldri rutinemessig. Metoden er noe vi velger sammen når klienten ønsker det og når det fremstår som en hensiktsmessig tilnærming.
Hva opplever klientene?
Forskjellige typer mennesker reagerer forskjellig på Brainspotting. Noen beskriver prosessen som overraskende rolig. Andre opplever sterk kroppslig aktivitet underveis. Enkelte blir slitne etterpå og kjenner behov for hvile.
Derfor setter jeg alltid av tid til landing og integrasjon etter arbeidet. Noen ganger innebærer dette bare noen minutters stillhet. Andre ganger sovner klienten í sofaen og får seg en kjapp blund før vi avslutter timen. Når dette skjer, er det et godt tegn og ikke det minste pinlig. Kroppen og hjernen skal få all mulighet til å lagre det arbeidet vi har gjennomført.
De vanligste tilbakemeldingene jeg får i dagene etter en prosess, handler ikke om dramatiske gjennombrudd. Langt oftere beskriver folk bedre søvn, større ro, klarere tanker og en opplevelse av å ha mer plass rundt det som tidligere var overveldende.
Etter litt tid rapporterer mange også økt evne til grensesetting, mindre emosjonell aktivering og større kapasitet og emosjonell balanse - også i situasjoner som tidligere opplevdes krevende.
Det er nettopp dette som gjør somatisk coaching og Brainspotting interessant for meg.
Jeg vokter meg vel for å leke traumeterapeut eller prøve å fjerne alle utfordringer hos en klient. Jeg velger å bruke verktøyet fordi jeg unner andre scenekunstere den friheten og emosjonelle overskuddet jeg selv opplevde i møte med Brainspotting. Å leve av å synge er et helt annet yrke når kroppen ikke lenger bruker så mye energi på å beskytte og avverge.
For sangere, skuespillere og andre som lever av å være til stede i øyeblikket, kan den friheten være avgjørende. Ikke bare for prestasjonen, men for opplevelsen av å ha tilgang til hele sitt eget register – både på scenen og i livet utenfor.
