Hvordan fungerer selvmassasje?

Kan det virkelig være like effektivt å massere seg selv som å gå til en behandler? Etter å ha holdt tre kurs med til sammen 19 deltagere, er svaret mitt overraskende nok JA.

Inntil i fjor mente jeg at å bli berørt av andres hender alltid vil gi mer velvære og dypere avspenning enn egenbehandling. Nå tenker jeg at de i mange tilfeller er likeverdige alternativer - når grundig opplæring og oppfølging møter regelmessig praksis.

De fleste som bruker stemmen profesjonelt, er vant til å øve. Vi trener på pust, støtte, artikulasjon, register, klang, tekst og formidling. Vi lytter, analyserer og justerer. Samtidig er det ikke alltid like lett å ha oversikt over de fysiske strukturene som ligger til grunn for dette arbeidet.

Utdanningene våre må ta noe av skylda, siden svært få institusjoner underviser i praktisk rettet anatomi, fysiologi og stemmehelse. Samtidig krever det sanglige og kunstneriske så mye av en student at den indre opplevelsen av kroppen og instrumentet må vike. Vi har bare ikke kapasitet til å registrere alt samtidig.

Ergo er det ikke nødvendigvis din feil at du bare har delvis tilgang til en sensorisk opplevelse av hva som skjer i tunge, kjeve, ansikt, nakke og strupe mens stemmen brukes. Men tro meg - dagen kommer da du skulle ønske dette sto på timeplanen.

Kursene i selvmassasje tar utgangspunkt i nettopp å gjøre disse områdene mer tilgjengelige, slik at du kan gjenkjenne spenningsmønstre, arbeide med svakere eller mindre aktive muskelgrupper, vurdere bevegelighet og se hvordan ulike kompensasjonsmønstre påvirker stemmen.

Interosepsjon + anatomisk kart + trente hender

Du lærer ikke bare noen massasjegrep som du kanskje husker en kort stund etter kurset. Du blir kjent med ditt eget instrument fra innsiden og utsiden.

Noen deltakere beskriver at de oppdager områder de ikke har vært særlig oppmerksomme på tidligere. Overraskelsen kan være stor når strukturene de ikke visste var der, viser seg å ha påvirket stemmen mer enn all sanglig veiledning og øving.

En kjeve kan arbeide mer enn nødvendig. Tungen kan holde igjen bevegelse. Små muskler rundt strupe og tungeben kan bidra til et mønster som kjennes normalt fordi det har vært der over tid. Når man begynner å arbeide manuelt med disse strukturene, blir det lettere å kjenne igjen hvordan de faktisk oppfører seg i bruk.

Dette er en viktig del av arbeidet: Du utvikler ikke bare en teknikk for å redusere spenning, men et mer presist kroppskart som gjør det mulig å observere og justere egne mønstre. Sammenhengen mellom det som kan kjennes og det som kan høres, er sentral i arbeidet.

Anatomi er ikke bare teori

Når jeg underviser i anatomi, forventer jeg ikke at du skal gå hjem og pugge navnene på en masse muskler. Anatomien skal hjelpe deg å forstå det du kjenner.

Teoriundervisningen gir ikke bare svar på “hvor muskelen ligger”, men “hvilke oppgaver har den, og hvordan kan den gjøre jobben sin bedre?” Hvilke strukturer samarbeider den med? Hvordan kan manuelt arbeid med den påvirke opplevelsen av frihet i stemmen? Og hvordan kan små, presise treningsøvelser gjøre muskelen mykere enn hendene dine får til alene…?

For å kunne arbeide godt med egen kropp trenger du ikke nødvendigvis en anatomieksamen. Men jo bedre du forstår sammenhengene, desto mer presist kan du observere deg selv.

Det er også derfor jeg bruker mest tid på praksis på kursene. Du skal ikke sitte og høre meg fortelle om en muskel og deretter håpe at du har forstått hvor den er. Du skal få kjenne på den. Jeg viser, du prøver, og jeg veileder deg direkte på din egen kropp.

Dermed får du også en helt annen referanse for hva et grep skal være. Du slipper å lure på om du trykker riktig sted, om trykket er hensiktsmessig, eller om det du kjenner faktisk er den strukturen vi snakker om.

Det er forskjell på å massere seg selv og å kunne selvmassasje

Det høres kanskje ut som en salgsgimmick, men i denne setningen ligger det en viktig differensiering. Selvsagt kan hvem som helst gni seg på nakken eller massere kjeven uten å ha vært på kurs. Det de fleste mangler, er et system for å forstå hva de gjør, hvorfor de gjør det og når det kan være hensiktsmessig.

På kursene lærer du derfor et repertoar av massasjegrep, tøyninger og øvelser. Men minst like viktig er det å lære å vurdere hva du trenger akkurat den dagen.

Noen dager trenger du kanskje bare et par minutter med arbeid rundt kjeven før du synger. Andre ganger kan det være mer relevant å arbeide i et av de andre områdene. Etter en lang arbeidsdag kan kroppen trenge andre tilnærminger enn før en forestilling. Og i perioder bør du kanskje følge et strukturert opplegg for å trene styrke der du er svak, eller lage en ny vane der de gamle drar deg i feil retning.

Målet er ikke at du skal gjennomføre et langt program hver eneste dag. Målet er at du etter hvert skal kunne velge. Dét er forskjellen på å ha en oppskrift, og å ha et verktøy.

Hva, må jeg synge på kurset..?!

Ikke som i “fremføre en låt eller arie”, nei. Men du skal være klar over at de fleste deltagerne har valgt å takke ja til å teste stemmene sine før og etter visse teknikker. Storparten av dem har sagt at stemmetestingen var det viktigste av all læringen på selve kursdagene.

Skuespillere har deklamert noen replikker, lydbok-innlesere har lest høyt noen setninger, sangere har sunget noen fraser eller et vers. Ingen av dem har blitt vurdert som kunstnere. Det handler ikke om å få vurdert talentet sitt eller ta imot applaus. De har kun demonstrert instrumentet slik det er den aktuelle dagen, og deretter sjekket hvilken effekt kursinnholdet kan ha ved første berøring.

Det sentrale i arbeidet er ikke å anta hva som vil skje, men å undersøke det. Når du gjør et grep, kan du legge merke til hva som skjer i stemmen etterpå, hvordan tungen oppfører seg, hvordan kjeven beveger seg, og hvordan anstrengelsesnivået endrer seg.

“The proof is in the pudding”, sier de i England, og igjen og igjen ser jeg at det stemmer. Ikke alle har de samme reaksjonene på hver teknikk. Spredningen i hva som virker for én og hva som fungerer for en annen, er for meg et sunnhetstegn. Et bevis på hvor individuelle vi er - og hvor viktig det er å få et vell av ideer til øvelser og strategier.

Det som ikke løsner umiddelbart, kan bevege seg over tid. Det som ikke treffer deg der og da, kan kanskje bli til hjelp for en av dine kolleger eller elever. Ringvirkningene av å lære opp deltagerne skikkelig kan virkelig bli store. Det er en av grunnene til at jeg prioriterer disse kursene høyt: Jeg ser hvor virksomt innholdet er, og hvor stor effekt det kan gi på sikt.

Oppfølgingsmøtet garanterer at kurset gir deg varig effekt

Kursene er lagt opp slik at arbeidet fortsetter etter kurshelgen. Deltakerne får et kompendium med beskrivelser og bilder, og en periode på omtrent en måned til å jobbe med teknikkene i egen hverdag.

I denne perioden blir erfaringene ofte mer konkrete. Det som ble introdusert på kurset prøves ut i ulike situasjoner, og kroppen gir gradvis mer tydelig tilbakemelding på hva som fungerer i praksis. Over tid gir dette et mer nyansert bilde av hvordan din egen stemme fungerer, og hvilke justeringer som faktisk er nyttige for deg.

Når vi møtes digitalt etterpå, handler det derfor ikke bare om repetisjon, men om å samle erfaringene som har oppstått underveis. Deltakerne kan ta opp konkrete situasjoner fra egen hverdag, og vi kan se på hvordan teknikkene brukes i ulike sammenhenger.

Slik blir kunnskapen gradvis mer integrert, ikke som en fast rutine, men som et sett med muligheter som kan tilpasses situasjonen.

Et verktøy for et langt stemmeliv

Kursene er åpne for sangere, skuespillere, pedagoger, korledere, offentlige talere, lærere og andre som bruker stemmen mye, enten profesjonelt eller i hverdagen.

Noen deltakere kommer med konkrete spenninger eller utfordringer, andre kommer for å utvide forståelsen av egen stemme og kropp. Mange har lang erfaring fra før, og ønsker flere verktøy for å arbeide mer presist med instrumentet sitt.

Rammen rundt kurset er basert på dette: faglig arbeid, praktisk utforskning og en direkte kobling mellom teori og egen erfaring. Du lærer ikke bare hvor du kan arbeide med kroppen, men hvordan du kan lese det du kjenner, og bruke det som grunnlag for justeringer i stemmen. Slik blir selvmassasje en måte å få bedre oversikt over sammenhengene i eget instrument - også i et livsløpsperspektiv.

Instrumentet ditt skal vokse med deg og modne med deg. Tenk om du kunne kjenne deg trygg på at du har kunnskap og erfaring til å ivareta det selv, med et minimum av utgifter til behandling - for ikke å snakke om reduksjonen i antall vokale kriser.

Lover jeg for mye? Ikke i følge de 19 som har tatt kursene alt. Ikke én av dem ønsket seg noe annerledes eller hadde forslag til forbedringer. Jeg tror jeg har mine ord i behold. Bli med og bedøm selv.