God søndag, kjære leser! Hva har du brukt uka og helgen på så langt? Jeg har bokstavelig talt stått på hodet i oppussing. Det nærmer seg siste finish – tror jeg, i alle fall…
Noen mennesker er så heldige å trives med renovering av hus og leiligheter. De syns det er kjekt å rive vekk det gamle og sette opp noe nytt, pusse, flikke, se at noe former seg under egne hender. De siste par månedene har jeg oppdaget at i oppussingssammenheng er jeg overhodet ikke en sånn person. Torsdag sto jeg bøyd over bakplata til en skjenk, med en ulydig malerrull som stadig skled av håndtaket sitt og rullet lysegrå flekker utover tre-millioners-verandaen min. (Strengt tatt tre-millioners-hele-boligen, men du skjønner følelsen..?)
Den fjerde gangen rullen falt av, laget den like godt en bred, tyktflytende stripe av klissete maling over sokkene mine. Klikk! Nordlendingen i meg kokte over. Jeg håper at naboene ikke var hjemme – det må ha hørtes ut som om en middels stor demon fikk lyst til å øve på blackmetal-growling med tekst skrevet av en viss vaskemaskinreperatør. – KAN Æ IKKJE BÆRE FÅ VÆR FERDIG MED MAINNSKITEN!!! var siste setning i tiraden, med et solid spark i malingsbøtta.
For en person som har valgt å jobbe med kunstneriske og menneskelige prosesser, er det en smule ydmykende å oppdage hvor resultat-fokusert jeg kan være. Det aller meste i sang og stemmeutvikling handler om veien – ikke om målet. Likevel har mange sangere et sterkt indre bilde av hva sluttproduktet skal bli: Hva slags sanger de skal synge, hvor de skal framføre musikken, hvem skal høre dem, hvilke reaksjoner de skal få fra omverdenen, hvordan de skal føle seg – når stemmen er ferdig.
Jeg håper du ikke får lyst til å gjøre med meg som jeg gjorde med malingsspannet, når jeg avslører at stemmen din aldri vil bli ferdig. Du blir aldri ferdig med øving om du virkelig ønsker å nå potensialet ditt, fordi kroppen og stemmen er i konstant forandring. Det du lærte på forrige sangtime må repeteres og korrigeres. Teknikk eller formidling som funket feilfritt for to-tre år siden, trenger plutselig å justeres og suppleres. Og sånn går nu dagan.
I tillegg endres det du har lyst til å oppnå, med all kunnskapen du samler på veien. Målskiven flytter seg – gjerne like før du treffer den opprinnelige blinken. Som i alle andre læringsprosesser kommer du til å oppleve at jo mer du kan og vet, jo mer er det igjen å kunne og vite. Innimellom treffer jeg sangere som tenker at å lære et verktøy eller to er nok, resten tar de på øvingsrommet. De vet jo hvilket resultat de er ute etter! Det virker logisk, men som oftest er det nødvendig med mye mer undervisning, hjelp og veiledning (også øvetid!) enn mange tenker seg på forhånd.
Frustrert, nå? Du må gjerne growle litt, hvis du trenger. (Stemmen tåler det!) Men lov meg at du ikke gir opp fordi du får høre at det koster..! Den gode nyheten er at du hele tiden vil få resultater, om enn uventede resultater, hvis du bare ikke slutter å følge tråden. Å jobbe med stemmen og sangen bærer en hel haug med frukter som du ikke forutså da du begynte. Du kan oppdage ny musikk som er enda mer spennende enn den du visste om fra før. Du kan få et annet forhold til kroppen din, som er det viktigste og mest verdifulle du har i livet – og som mange ignorerer store deler av tiden. Du kan oppdage at det plutselig faller deg naturlig å ta ordet i forsamlinger, sette grenser, prioritere. Vanskelige ting blir lettere – fordi du går utenfor komfortsonen på étt område i livet.
Sitter jeg her og skriver at du aldri kommer til å få det resultatet som motiverte deg til å starte prosessen? Langt i fra. Selvsagt skal du komme nærmere sang-målene dine samtidig. Sjansene øker for hvert eneste gode valg du gjør på veien. Hvilke valg? Det kan jeg ikke si noe om før jeg møter deg på time – det er individuelt betinget, og endrer seg over tid, med kunnskapen og erfaringen du skaffer deg. Det er i det hele tatt en fantastisk prosess å være med på, både som lærer og elev. Jeg har måttet lære meg å elske prosesser. Nå er de mer verdifulle enn ferdigstilte prosjekter for meg.
Med andre ord kan jeg varmt anbefale å legge målstyring til siden, og la stemmen vise deg hvor du skal i stedet. Mulig du får maling på sokkene på et tidspunkt. Mulig det sier klikk! og du må skrike litt innimellom. Men plutselig står skjenken midt i stua, med tre feilfrie strøk maling, og du setter mer pris på den enn de andre møblene – de du slapp å anstrenge deg med.
