På søndag begynte jeg på et tema som kan vekke mange vonde følelser: Har du lært det beste for stemmen din, og blir talentet ditt forvaltet riktig av læreren du går til? Det er mye som kan sies om dette, derfor måtte jeg dele opp innholdet. Her kan du lese del 1 – under følger del 2!
Å bestemme seg for å ta sangtimer er å inngå et partnerskap. Det er virkelig et SAMARBEID du starter på. I starten er det på ingen måte 50/50 ansvar og innsats. De første årene er det mer innsats på eleven, mer ansvar på læreren – men etterhvert blir ansvaret mer og mer ditt eget. Du må øve slik du blir bedt om, du må sette deg inn i ulike sider ved sangfaget, kanskje lese bøker, lære språk. Læreren på sin side må øke innsatsen etterhvert som dere har kjent hverandre en stund: Jobbe hardere for å finne godt repertoar, sørge for mer og mer målrettede øvelser, og sørge for å vurdere nøye hvilke råd du bør få for veien videre.
Dette vil si at du som elev ikke kan forvente at alt er lærerens feil om noe ikke går som planlagt. Det er uhyre fristende å sette hele ansvaret over på den som tross alt satt med kunnskapen og verktøyene. Men har du brukt dem slik som læreren din har tenkt? Har du fulgt rådene for repertoar, øvingsmengde og hvilke konserter og konkurranser du bør delta på? Og kanskje det viktigste – har du tatt rollen som samarbeidspartner, og sørget for at din mening, dine spørsmål har blitt hørt?
Visst fins det mange eksempler på at sanglærere ikke slipper eleven til. Det er noe med hele mesterlærekulturen som kan lure oss til å tro at en elev er skyldig nesegrus beundring, overdreven respekt og absolutt lydighet overfor læreren sin. Noen såkalte mestere prøver å ta all æren for at en student gjør det bra, men skyver fra seg enhver antydning til ansvar om samme student sliter eller mislykkes. Dette er et mønster jeg håper vi kan bryte, særlig i høyere utdanning. Det må, etter mitt syn, være åpent for at en elev eller student kan stille alle dumme spørsmål de vil, gi uttrykk for tvil og komme med forslag – og få svar som gir mening for dem. Jeg for min del vil mye heller være en mentor som får til en dialog, enn en mester som adlydes blindt.
En ting til – alle som jobber i partnerskap, kunne godt repetert kommunikasjonsmodellen. Tror jeg lærte den i sjetteklasse, men den er fortsatt aktuell: En sender har et budskap, som går igjennom senderens filter i hjernen på vei ut. Budskapet forlater aldri senderen nøyaktig slik senderen har tenkt det – det forandres i filteret, komprimeres og reduseres fra bilder og lyder til ord. Deretter skal ord-versjonen av budskapet inn gjennom mottakerens filter i hjernen, der det plukkes fra hverandre, tolkes og omtolkes, før det endelig kommer fram til mottakeren som en tredimensjonal idé. Hvert eneste nytt budskap og tilsvar blir sendt fram og tilbake gjennom samme filtre, og vi kan aldri vite helt nøyaktig hva senderen så for seg da budskapet gikk ut – eller, for den del, hvordan det så ut for mottakeren da det kom fram.
Hva betyr dette? Jo, jeg tror at filtrene i kommunikasjonen er grunnen til at sang er en så komplisert kunstart å lære seg. Det er høyst sannsynlig at det du syns mangler, det du er misfornøyd med, det du angrer på i tidligere sangundervisning, er et budskap som ikke har kommet riktig ut eller inn gjennom filtrene. Ikke glem at vi kommuniserer på høyeste nivå og bruker all hjernekapasiteten vi har når vi synger. Det er kroppsspråk, musikalske nyanser, fremmede språk (ofte) og intuisjon i én og samme røre. Er det rart det blir misforståelser innimellom? Tenk litt over at kommunikasjon alltid har minst to parter med likeverdig ansvar. Det kan aldri bli bare én av partenes feil. Er du misfornøyd, må du gå med på skylddeling. (Og dét må læreren også!!!)
Jeg har visst ennå mye usagt om relasjonen sanglærer og elev. Fortsett å følge med på bloggen, det kommer mer om ikke lenge! I mellomtiden foreslår jeg at du tenker over om du er fornøyd med måten du samarbeider med læreren din på. Kan kommunikasjonen dere i mellom forbedres – fra din side, i første omgang? Se litt på fordelingen av innsats og ansvar, og husk – dere er et TEAM, og dere er sammen om å forvalte talentet ditt 🙂
